Alkoholbasert desinfeksjonsmiddel er definert som farlig stoff. Derfor må både privatpersoner og bedrifter treffer forhåndsregler for å håndtere desinfeksjonsmiddel på en sikkert måte.

Hva er alkoholbasert desinfeksjonsmiddel?

Alkoholbasert hånddesinfeksjon inneholder etanol, isopropanol, n-propanol, eller en kombinasjon av disse. Vanlig brukskonsentrasjon er noe lavere for isopropanol (fra 60 %) enn for etanol (fra 70 %). Dermed kategoriseres desinfeksjonsmiddel som brannfarlig væske kategori 1 og 2.

Definisjon: Brannfarlig væske er brennbar væske med flammepunkt lavere eller lik 60 °C. Kategori 1: væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt < 35 °C. Kategori 2: væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt > 35 °C

Hvordan skal desinfeksjonsmiddel lagres?

Utdrag fra «Veiledning om oppbevaring og håndtering av farlig stoff», kapittel 6: Maksimal tillatt oppbevaring i visse typer av objekt:

Boenheter

I boenhet kan det oppbevares inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2. I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.

I og med at det er snakk om maksimale kvanta har man ikke med henvisning til § 6 et krav på å kunne oppbevare det maksimale kvantumet i enhver boenhet, garasje el. Den alminnelige aktsomhetsplikten i § 5 vil innebære at oppbevaring må skje på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at nødvendige sikkerhetsmessige grep må tas for at oppbevaring skal kunne skje. Dersom det ikke er mulig å ta de nødvendige grep for at sikker oppbevaring skal kunne skje, vil man heller ikke kunne oppbevare den brannfarlige væsken eller -gassen der.

I boligkompleks der det er felles garasjeanlegg, felles utendørs boder mv. må det foretas en vurdering av om det er forsvarlig at innehaver av hver boenhet kan lagre inntil 50 liter brannfarlig væske i garasjen eller i boden. I en rekke tilfeller vil konklusjonen bli at det ikke er forsvarlig.

Hvilke særskilte tiltak som må iverksettes vil måtte vurderes konkret i det enkelte tilfeller, med utgangspunkt i den risikovurdering som skal utarbeides etter § 14.

Hvilke lover og veiledninger gjelder?

Veiledning til forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

Når må farlig stoff meldes inn til myndighetene?

Alle som lagrer mer enn 6m3, dvs. 6000 l brannfarlig væske kategori 1 og 2 må melde inn dette i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) sin database FAST.

Meld inn til DSB elektronisk 

Les veilederen som viser hvordan og hvorfor man melder inn farlig stoff

Hva må dokumenteres?

På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Eier eller bruker av utstyr eller anlegg og virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Lagring av farlig stoff skal skje i samsvar med bygget og den prosjekterte bruken. Det vil si at bygget er godkjent under visse forutsetninger. Det må kontrolleres om lagring av farlig stoff er tillat i byggverket og hvor den ikke medføre en brannrisiko eller at den føre til ytterlige brannspredning.

Hvordan gjør man en risikovurdering:

For å gjøre seg kjent med det farlige stoffet – Les sikkerhetsbladet. Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Leverandører av kjemikalier har plikt til å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for mottakerne, gratis på papir eller elektronisk. «Å stille til rådighet» skal være en aktiv handling. Det å legge sikkerhetsdatablader på en leverandørs hjemmeside eller i en database er ikke nok.

https://brannvernforeningen.no/gode-rad/boligselskaper/ta-sikkerheten-pa-alvor/

• Eksempler på innvendig vurdering:
  • Samlagring med andre farlige stoffer (propan, drivstoff, biler, …)
  • Antennelseskilder
  • Rømningsveier
  • Øker dette brannspredning mot andre deler i bygget?
  • …

• Eksempler på utvendig vurdering:
  • Er det andre farlige stoffer i umiddelbar nærhet (lagring av gass, drivstoff, annet farlig stoff)
  • Brannspredning mot andre bygg
  • Antennelseskilder ute (f.eks. biler)
  • Påkjørsel
  • Påtenning
  • …

Virksomheter:

Risikovurdering
Mer brannenergi i bygget – er dette i henhold til prosjekteringen? Kan dette lagres inne? – Må dokumenteres

Transport
Forskrifter om transport av farlig stoff finner du på DSB sine nettsider

Avfallshåndtering
Vi anbefaler å skylle ut beholdere til desinfeksjonsmiddel før du kaster den i søpla.

Forskrifter:

• Se DSB sin oversikt over lovverk som omhandler farlig stoff med mer 
• Veiledning til forskrift om håndtering av brannfarlig stoff

Kilde: Arbeidsmiljøtilsynet, FHI, Norsk brannvernforening, DSB