Brann- og redningsvesenet er hjørnestenen i det lokale sikkerhetsarbeidet, og et nødvendig ledd i den nasjonale forebyggings- og beredskapskjeden. Med endringer i samfunnet og samfunnets forventninger, har også rollen og oppgavene blitt utvidet.  Betegnelsen brannvesen har i mange kommuner endret seg til brann- og redningstjeneste eller brann- og redningsvesen. Det er lenge siden brannslokking var den eneste primæroppgaven.

Brannkonstabelen håndterer et bredt spekter av hendelser; alt fra husbrann og skogbrann, til flom og uvær, trafikkulykker og en rekke andre typer redningsoppdrag. Mange av oppdragene som brannvesenet nå må løse ble tidligere håndtert av politi og helsevesen. Kort sagt: Ansatte i brann- og redningsvesenet må være opplært, øvet og forberedt til å bidra i håndteringen av omtrent alt av elendighet som kan ramme befolkningen og lokalsamfunnet.

Risikoen vi som befolkning og samfunn står overfor er ikke konstant, men i stadig endring. Med klimaendringer må vi være forberedt på stadig mer ekstremvær, flom og skred. Store og kompliserte hendelser, migrasjon, terror, sikkerhetspolitisk spenning og teknologiavhengighet stiller nye krav til risiko og sårbarhetsanalyser, forebygging og beredskap. Kommunene har ansvar for å jobbe målrettet og systematiske med dette, med brann- og redningsvesenet som viktig premiss- og ressursleverandør.

Dagens brannutdanning er en etatsskole, som krever ansettelse i et brannvesen og gjennomføring av internopplæring, før den formelle utdanningen ved Norges brannskole kan påbegynne. Tidligere kjente etatsskoler innen områdene skatt, fengsel og politi foreligger ikke lenger i denne form. Det er naturlig at brann- og redningsutdannelsen, i likhet med andre etatsutdanninger, blir en del at det ordinære skolesystemet. Dette innebærer at brann- og redningspersonell kan oppnå fagskolepoeng og retten til en lovbeskyttet tittel som fagskoleutdannet.

Behovet for en helhetlig utdanning tilpasset fremtidens risikobilde og samfunnets forventninger, er godt dokumentert og begrunnet. Stortingsmeldingen Ny utdanning for nye utfordringer— Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet gir en grundig gjennomgang av problemkomplekset.

Regjeringen har derfor besluttet å gjennomføre omfattende endringer i utdanningssystemet for brann- og redningspersonell. Det skal gjøres ved å opprette en åpen fagskoleutdanning som gir en fremtidsrettet og god utdanning innen forebygging, beredskap og nødalarmering, i tillegg til en bred innføring i samfunnssikkerhet generelt.

Nå som regjeringen i statsbudsjettet har foreslått å sette av midler til etablering av en ny fagskole for brann- og redningspersonell, ligger alt til rette for at fremtidens lokale hverdagshelter skal få den utdanningen de fortjener. En fagskoleutdanning vil bidra til høyere og jevnere kompetanse, økt læringsevne og bedre samvirke. For samfunnet vil utdanningen gi bedre beredskap og redusert sårbarhet, som igjen betyr økt sikkerhet for oss innbyggere.

Sammen med en rekke andre aktører har DSB på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet et forslag til hvordan en ny fagskole kan opprettes og settes i drift. I tillegg til et to-årig fagskoleløp på heltid, legges det opp til en deltidsutdanning. Nå intensiveres arbeidet – målet er å ta inn første kull allerede høsten 2019.

Av:
Cecilie Daae, direktør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB
Anne Hjorth, brannsjef Asker og Bærum brannvesen, KS Bedrift
Nils Erik Haagenrud, leder Norsk Brannbefals landsforbund (NBLF)
Mette Nord, leder Fagforbundet